Er vi en gjeng med individualistiske pengetenkere i et stort pengemaskineri?

Et individ her og et individ der. Blir det et samfunn av disse? Eller er samfunnet en illusjon?
Sitter vi i hver vår individuelle virituelle grotte og drømmer opp samfunnet, og kjøper oss identitet? Var det ikke Margaret Thatcher som sa at det finnes ikke noe slikt som et samfunn? Har hun rett? Er vi bare en løs gjeng med pengetenkere i et pengemaskineri? Jeg bare spør? Jeg velger å tro, inntil det motsatte er bevist, at dette hva det nå er vi omigir oss med er noe mer en et maskineri.


Opplys meg!


Softtag

Var det et tilfelle av crime passionnel?

Softtag hadde en kjæreste som han bodde sammen med. De hadde mange venner som de gikk på byen med. Noen av disse vennene var homser. Blant annet et homsepar. Det ble til tider festet veldig hardt. Etter en periode med for mye fest ble en av homsene forvirret. Han forlot sin kjæreste etter at høyere makter hadde sagt til ham at homoseksualitet er synd. Han forelsket seg i Softtags kjæreste, og ville ikke la henne være i fred.

Selv etter å bli avvist flere ganger fra hennes side ga han seg ikke. En dag kuliminerte det. Han ringte hjem til oss å spurte etter henne. Softtag sier at hun ikke er hjemme, som var sannheten. Softtag sier videre at han ikke ville at dette skulle ende i en katastrofe. "Nei da", sier han. "Få snakke med Vera." (Herved kaller vi henne Vera.) "Vera er på jobb." Softtag skjønner da at beileren ville oppsøke henne på jobb. Softtag drar da rett ned hvor hun jobber og ser den gale beileren stå foran oppgangen til et kontorbygg med en dyr bukett med blomster i hendene.

"Dette fører ikke noen steder." "Skjønner du ikke det?" Sier Softtag.
Han er ikke til å snakke til. Han går inn i kontorbygget, som var feil bygg. Softtag går da inn i riktig kontorbygg rett ved siden av, og får vite at hun er på oppdrag på et annet sted i byen.

Softtag drar sporenstreks ditt og snakker med Vera. Vi skjønner at han vil dukke opp der også. Noe han gjorde. Han krever å få snakke med Vera. Softtag gir dem en muilighet til å komme til forståelse om at dette ikke går. Han sier at han vil ta henne med til Paris og han går ned på kne med blomstene i hevet i lufta. Da bryter Softtag inn og prøver å snakke beileren til fornuft, men fornuft biter ikke på ham. Det kommer til håndgemeng. Softtag får dyttet ham unna. Vera og Softtag løper da vekk fra stedet. Beileren løper etter. Vi bodde heldigvis ikke så langt unna. Så vi får låst oss inn, og låser dørene.

Da starter beileren med time etter time lang dørklokketerror. Til slutt må Softtag kutte linja til dørklokka, og han ringer til politiet for å få ham fjerna fra stedet. Mot kvelden dukker han utrolig nok opp igjen og begynner på banke på vinduene. Leiligheten lå på gateplan. Han kommer seg inn i oppgangen og blir sittende i timesvis i oppgangen. På morgenkvisten går han.

På formiddagen går Vera ut for å møte ei venninne for å handle. Beileren dukker seinere opp.
Han sparker opp porten til gården med et jævla brak. Et brak etter står han inne i leiligheten og roper av full hals etter Vera! Softtag blir da ute av denne verden forbanna og slår den gale beileren ned. Han blir liggende på gulvet og hvese. Med hjelp fra gode naboer får Softtag lempet han ut på gata.

Tro det eller ei, noen minutter og to brak seinere står han igjen i leiligheten å roper på Vera. Stakkars mann fikk da en omgang med tåregass og slag, og ble hentet av politiet. "Nå har du plaget oss nok," sier Softtag. "Her har du har du katastrofen din!" Politiet kjørte ham vekk. Han drar til sin familie. Etter noen dager går hans mor ut i hagen for å si at middagen er ferdig, da er han sporløst forsvunnet.


Softtag

Å reise tilbake i tid til svundne house tider.


Etter å ha blitt inspirert av lotten trykker Softtag også litt østeuropa nostalgi.

Å oppleve en nattklubb i Bucuresti er som å dra tretten år tilbake i tid til "the summer of love" i 1992. Den tida da gud og hvermann møttes på raveparty, og hadde det overmåtelig moro. Den samme livsgleden raverne opplevde her hjemme i Norge da, finner du på byens mange house klubber. I det du lander på flyplassen i Bucuresti, hovedstaden i Romania, skjønner du at dette er et annerledes land. For bare seksten år siden var dette et kommunistisk land ledet av despoten Causescu. Han var en av de mest brutale og herskesyke ledere i moderne historie. Dette fikk han svi for da han og hans kone ble stilt opp mot en vegg og henretta av folket 1. juledag 1989.

Siden har Romania med stormskritt beveget seg mot en mer vestlig form for livstil. House og klubb kulturen i Romania er et bevis på dette. Den starta på alvor 1. februar 1998, da den landsdekkende radiostasjonen Profm begynte å spille moderne tekno og house musikk. Dette tok den yngre generasjonen imot med åpne armer. Sommeren samme år åpnet den første houseklubben The Office opp i hovedstaden. Endelig hadde unge mennesker en egen kultur de kunne identifisere seg med. En kultur som framelsker frihet og individualitet, som de hadde vært sultne på siden kommunistregimet falt. Gjennom musikken og utelivet kan de identifisere seg med vestens idealer, og ta avstand fra foreldregenerasjonen, som fremdeles har framskritts vegring.

Engelske dj`er elsker å spille på disse klubbene. De drømmer seg nostalgisk bort til begynnelsen av nitti åra. Til summer of love. Stemmningen er skyhøy, alle danser og smiler. Dette gjør de fleste uten å dope seg.

"Vi trenger ikke å dope oss, for når vi rumenere først er ute for å ha det gøy gjør vi det tilgangs. Dop er da helt overflødig." Sier RadoBudar, som var en tidligere dj ved The Office.

Klubbene er fylt opp til randen av festkåte mennesker. Damene danser lettkledde på bardisken til fet oppdatert house og klubb musikk, og dj`en beveger seg svett og entusiastik bak platespillerne til rytmene.

De to beste houseklubbene i Bucuresti er Dumars og Tunnel. Dumars er en stor klubb som gjestes av internasjonale dj`er, og coverchargen er relativ høy til Romania å være. Her frekventer de mest velstående unge menneskene. Tunnel er en mindre klubb uten covercharge med en intim atmosfære. Denne klubben kan uten tvil sammenlignes med Skansen som var en av de beste klubbene i Oslo.

Vil en oppleve fest og badeliv kan en ta toget fra Bucuresti til Mamaia ved Svartehavs kysten hvor klimaet om sommeren kan minne om middelhavet. Sesongen varer fra mai til slutten av september. Dette er etter vestlige forhold et veldig billig sted å feriere. Her kan en sløve i en solseng på en av de mange strandbarene med en kald drink på dagen, og om natta kan en ta del i det yrende nattelivet, som holder det gående til sola står opp igjen.

Hvis du tar denne alternative "sydenturen" må du besøke nattklubbene ClubXXI, Mania, og The Office hvor barn av høytståendepolitikere gjester. Besøker du denne klubben må du ikke fristes til ta dop.

For som Rado, som jobber der sier; "På The Office er det nulltoleranse for dopmisbruk, og blir du tatt her med en stripe på vei opp i nesa blir du kasta på dør, som en av politiker sønnene ble!"

Besøker du disse house klubbene lover jeg deg at du ikke vil bli skuffa, snarere tvert i mot. Er du heldig kanskje du vil komme å danse til en av Romanias beste dj`er. Dj Pascal, som er på høyde med internasjonale dj`er. Og glem for all del ikke "Dragostea din tei" av Ozone, he he. Landeplagen som herja Norge for et par år sida. De er fra Romania.

Softtag

Eg er ingen lyrikar

og eg heng ikkje med

lyrikararararararararararr.

Eg er ein

ordvaldtektsmann.

Softtag

Den gangen Softtag kom på kant med norges mest "provoserende" kunstner; Bjarne Melgaard.


Ja, denne historien er sann. Kors på halsen. Det var den sommeren da Softtag bomba hele byen med softtags og kom i riksmediene. Av en eller annen grunn la vår kjære og forhatte kunstner Bjarne Meelgard merke til taggene som ble tagget over alt. Også på ytterveggen og dassen til UKS hvor det var grafitti utstilling. (For dem som ikke alerede veit det så er en softtag en tagg/tekst på en vegg med kritt.)

En ukes tid etter dette stuntet på en ellers så vanlig arbeidsdag fikk undertegnende en telefon på jobb med et spørsmål om hva Softtag mente med diktet:

Langt inn under
stjernene
flakser
ei halvtomset
høne.

Vel, det betyr at det finnes noe skrøpelig og komisk inne i oss sier Softag til vedkommende.
"Jeg synes du skal fjerne det diktet fra den veggen", sier han videre.
"Den har allerede regnet bort", sier Softtag. "Så farvel."
Etter dette kom det flere telefoner fra samme kant, men under forskjellig navn.

En av telefonene blir tatt av Softtags sjef. "Jeg vil prate med ham tagger`n", sier vedkommende. Softtag sier da at han ikke er interresert i å prate med telefonterroristen. Sjefen sier videre at en anmeldelse vil bli sendt hvis ikke han slutter å ringe.

Hvordan veit Softtag at det er Bjarne Melgaard som ringte tenker sikkert du. Det fant han ut ved å følge en utrolig treffende magefølelse. Etter å ha sjekket hos telenor, finner Softtag ut at nummeret terroristen ringer fra er et u-oppsporbart internt nummer. Men, Softtag veit råd og ringer ei venninne og spør om hun ikke kan ringe nummeret å spøre etter Bjarne Melgaard.

Hvem dukket opp i andre enden? Vår kjære og forhatte Bjarne Melgaard
Da Softtag skal spise sin lunsj blir det satt over en telefon til lunsjrommet, da utgir han seg for å være Tidemann fra Gyldendal forlag. "Ja, ha ha.., sier du det?" "Bjarne Melgaard du er gjennomskuet", sier Softtag.


Softtag

Korrupsjon og numerologi.


En dag etter jobb denne sommeren gikk jeg av t-banen på Nationaltheatret. Jeg satt meg ned på en benk utenfor. Det gikk ikke lang tid før en ukjent sidemann på benken spør om jeg kan ringe ham. "Ja, det kan jeg vel." "Fint" sier han... "Da kan jeg høre om det ringer." Han får mitt nummer og ringer meg, sånn at jeg kan ringe ham. Han husket ikke sitt eget nummer sier han. Jeg taster inn nummeret hans og det ringer på andre forsøk, etter at han fikk innstilt telefonen riktig.

Glad og fornøyd over at mobilen ringer forteller han meg at hele samfunnet er gjennomkorrupt. Politkken, næringslivet, media.., hele pakka. Etter litt diskusjon fram og tilbake blir jeg enig med ham i at noe korrupsjon er det vel her og der. Men at hele pakka er råtten kunne han ikke få meg overbevist om. Han hadde god grunn til å være skeptisk til systemet. Han hadde blit frattat sin datter. Med systemets hjelp hadde moren klart å beholde datteren og alle rettigher. Han hadde ingen rettigheter igjen. Nå var han arbeidsløs og på jakt etter bolig i Oslo.

Etter å ha sittet våken og alene på en benk i en park en hel natt var han tydelig glad for a ha noen å snakke med. Han sier at jeg må være en syver.
"Hva, en syver?", sier jeg . "Jeg tror at i følge numerologien må du ha en syver i deg"
Han tar fram noen ark, spør hva jeg heter og når jeg er født. Etter litt regning finner han tallene mine. Deriblant sju . Til min store forbauselse, etter analyse av mine tall, forteller ham meg om meg selv! Hvordan kunne han vite detaljer om min helse, og at jeg kjenner mange kjendiser, he he. (Vel, jeg kjente Mette Marit en gang.)
Han husket ikke sitt eget telefonnummer. Jeg antar at hans egne tall var uheldige.

Softtag

En holistisk tilnærming til den menneskelige psykologi, eller en kvasi-intellektuell tankelek.


Lik den holistiske verdensforståelse, hvor helheten inneholder delen og delen inneholder helheten. Kan den menneskelige psykologi muligens ha samme egenskap? Individet har sin personlige historie som farger individets personlighet. Denne historien er en del av den hele menneskelige historie, og den hele menneskelige historie finnes da også muligens ubevisst, a priori viten, hos individet, som også farger individets personlighet. Alltså noe liknende Jungs arketypeteori. Dette kommer kanskje til ekstremt uttrykk hos individer med diagnosen schizofreni, hvor de hevder at der er berømte mennesker fra historien. Dette er de overbevist om fordi disse menneskene er en del av av deres psyke, bevisst og ubevisst, men på grunn av den schizofrene tilstanden har denne forestillingen tatt en dominerende plass. En slags psykologiens parallell til Haekels rekapitulasjonslov, (ontogensen rekapitulerer fylogenesen.)
He he.....

Softtag

Vente på Godot og andre tilfeller.

Hva gjør jeg hvis jeg har to teaterbilletter, og veit at dette stykket kommer til å bli knall bra, og min nevrotiske venn som sier han skal være med har en dårlig dag og isolerer seg inne? Jo, jeg gir bort billetten til noen andre som har lyst til å være med. Men det er ikke så lett hvis det er ti minutter til forestillingen begynner, og jeg må finne noen som virkelig setter pris på billetten. Jeg spør en ukultivert gatemusikant som avslår tidlbudet, en skulle tro at de likte teater!.., før jeg gir billetten til en litteraturlesende narkoman, som ligger bedagelig henslengt med en bok på en benk foran Nationaltheatret. Han blir overveldet, henrykt, og han kjenner stykket.
Rett mann i grevens tid.

Vi går inn, finner våre plasser, og lener oss tilbake og nyter Samuel Becketts absurde teaterstykke, som er ny oversatt av Jan Erik Vold. Jeg og min nye teatermakker gliser og ler av det hysterisk morsomme, og blodig alvorlige stykket, Vente på Godot. På scenen står Toralv Maurstad og Espen Skjønberg som gjør en glittrende jobb som Vladimir og Estragon. Disse gamle vagabondene er stykkets hovedpersoner, og de venter på Godot, men akkurat som jeg ventet på min nevrotiske venn som aldri kom, kommer heller aldri Godot.
Hvem er denne Godot? Det spiller egentlig ingen rolle. Gogo og Didi, som er kallenavnene deres, venter akkurat som vi venter i våre virkelige liv på at noe meningsfylt skal skje, og skjer ikke det, må en fylle ventetiden med adspredelser. Det danses, diskuteres og selvmord overveies. Etter første akt er min teatermakker blit litt dårlig, og han går og setter seg et skudd heroin på toalettet.

"Flakker det ikke i den evige natt noen grunnleggende sannheter?" Sier Vladimir spilt av Toralv Maurstad, og det et nettopp her kjernen i stykket ligger. Undringen over eksistensen og menneskenes vilkår. Det var rett og slett fornøyelig. Det eneste som var dumt var at min makker ikke dukket opp til andre akt.


Softtag

Hva faen er det som skjer i Frankrike? Hvorfor skjer det?

Opptøyene i Frankrike har pågått i en og en halv uke, og de fortsetter å spre seg. Det har blitt et stort nasjonalt problem. Hva har gått galt?Det er mye som har gått galt i Frankrike. Den voksende underklassen med innvandrerbakrunn har lenge vært en sosial trykk-koker. Nå har kjelen eksplodert. Under ligger dyp frustrasjon over fattigdom, arbeidsledighet og forskjellsbehandling. Det skulle ikke mer en et skjeivt ord fra en politiker før situasjonen akselererte."De er avskum og må fjernes med høytrykk-spyler". Dette blir ikke tolerert av unge mennesker som vil noe i denne verden.Bakrunnen for dette store sosiale problemet er selvfølgelig komplekst, men noen trekk tror jeg vi kan være sikre på.

* For dårlig integreringspolitkk.

*Økt fremmed frykt etter terroraksjonene rundt om kring i verden gjør at hvite franskmenn ikke vil ansette folk med innvandrer bakgrunn.

*Direkte og indirekte rasisme fører til hat mot samfunnet.

*For dårlig velferdspolitikk. Velferdsgoder må skjæres ned på for å klare å konkurrere med andre land i verdenshandelen.

*Industri og arbedeidsplasser blir flagget ut til lavkost land.

*Massiv kommersielt press på ungdommen om å være velykket i form av reklame, film, musikk osv.fører til frustrasjon når mulighetene er begrenset til å oppnå akuratt dette.

Her har franske politikere ingen lett oppgave. En ting er i hvert fall sikkert. Det hjelper ikke å spyle dem i fra gata med høytrykk-spyler.

HVA STEMMER DU PÅ? OG HVORFOR!?

Folk må bli mer klar over hva slags samfunnsvisjon politikerne står for, og hva som kommer ut i praksis. Det finnes en hel del velgere som stemmer ut i fra deres standpunkt på enkeltsaker uten å forstå hva de får med seg på lasset. De forstår rett og slett ikke hva slags helhetlig politikk det partiet de stemmer på fører.

For å ta to eksempler.

En ønsker sikker velferd og gode skoler, og stemmer derfor SV."Sv vil sikre en god velferd, gode skoler, og et trygt samfunn for de fleste", men i sin helhet vil de begrense markedets frihet til en minimum og øke statens kontroll, noe som kan føre til at næringslivet vil slite i konkurranse med andre frie (utenlandske) markeder, noe som igjen kan føre til dårligere samfunnsøkonomi, som igjen fører til mindre penger til fellesskapet og velferden.

En ønsker bedre vilkår for privatnæringsliv, frihet og trygghet , og stemmer derfor Høyre."Høyreliberalister lover bedre vilkår for næringslivet, skattelette, større personlig frihet, mindre byråkrati og fritt marked." De ønsker også et mindre sikkerhetsnett (i form av mindre sosialstønad, trygd osv.) noe som kan øke skaperlyst og selvstendige individer som etablerer bedrifter og finner seg egne næringsveier, som igjen gir arbeidsplasser og økt økonomisk verdiskapning i sin helhet i samfunnet. Men som en følge av dette får en tøffere konkurranse individene imellom om å skape og å sikre seg verdier og goder som gir sikkerhet for dem selv. I denne konkurransen vil det alltid være tapere og slitne deltakere med begrensede ressurser. I dette frie "spillet" vil de som har store ressurser i utgangspunktet lett utkonkurrere de mindre ressurssterke. Verdiene blir da akkumulert hos de sterkeste i konkurransen. Denne skeive verdifordelingen skaper nød og utrygghet i bunn som vil forplante seg oppover via frustrasjon og kriminalitet. Resultatet blir da et ustabilt og utrygt samfunn.

Nasjonalsatanisten. Hvem er han?

Det lå i tiden i vårt land. På slutten av åttitallet og begynnelsen av nittitallet. På den tiden da flere tenåringsgutter gikk rundt og var mistilpass med det de følte var et firkanta “kosesamfunn“. De var på søken etter avstand og identitet, og de fant det i musikken. Det var flere en bare svartmetall-gutter som gikk rundt og tenkte på å brenne ned kirker, skoler og lignende. Men de var ytterst få som gikk til det ekstreme.

Boka “Nasjonalsatanisten “ av Erlend Erichsen handler om de guttene som tok den helt ut. Både i musikkform, livsstil og ideologi. Erlend har sjøl spilt i Black Metal-bandet Gorgototh. Denne boka handler i hovedsak om to gutter som finner hverandre og danner sitt eget Black Metal-band. Sammen går de igjennom en forvandling. De blir Ljåvold og Vinterblod. Det svarte bakteppet er Black Metal miljøet som sprang ut i fra Bergen på slutten av åttitallet.
Black Metal hadde alt et ungt frustrert, søkende og åndelig sinn kunne bli tiltrukket av.
Mørk mystikk, hat, aggresjon, og storhetsvisjoner. Alt det som kan ta en vekk fra det etablerte.

I boka er det Vinterblod som er ideologen og agitatoren. Han søker full splittelse fra samfunnsfellesskapet, og han ønsker å gå levende ut av verden. Splittelse blir det også mellom Vinterblod og Ljåvold. For Ljåvold er det musikken som er hovedsaken. Han har vanskelig for å svelge helle pakka som Vinterblod predikerer, men han er for feig til å stå i mot. Det er Ljåvold som er forteller av historien, men allikevel er det Vinterblod som dominerer den. Slik det også er i vennskapet. Ljåvold betrakter og Vinterblod handler.

Boka har mange gode sider. Komposisjonen er god, men språket svikter noe visse steder hvor det blir for enkelt og tamt. Handlingen er, og spesielt mot slutten, energisk og suggererende. Slik en kraftfull svartmetall låt skal være.

Softtag